På vandring langs jorder og enger på den flate sletta Tyve, mellom gården vår og sentrum, passerer vi mange gamle uthus. Til dels falleferdige løer, men likevel så vakre i sin sølvgrå patina, der de står og vitner om tidligere tiders slit. Her oppe i Nord Østerdalen er det meste av høstens fargesprakende løv nå blåst av trærne. Jorda, hus og trær står kalde og nakne og venter på at den første snøen skal bre seg stille over alt. Slik den alltid har gjort og alltid vil komme til å gjøre på denne tida av året.

Nå er høsten her
og høsten er en liten gul mann
som kommer ut av skogen
med kofferten sin og plukker lauvet ned av
trærne og tar med seg blomsterstilkene og mange
av fuglene, og så maler han himmelen
grå og mørk, og lager triste søledammer i veiene

Fra «Årets tider» av Arild Nyquist