Kyra våre har kommet hjem. Sommerferien på sætra er over for i år. Det er koselig å ha dem hjemme igjen, vi kan sitte å betrakte dem fra frokostbordet eller fra Klettstua. Men før vi kom så langt, skulle kalvene skilles fra kuene, for nå har de blitt så gamle at de skal avvennes fra å die melk fra mødrene sine.

Det skulle ikke være så helt enkelt å få til. Kalvene ser ut til å ha nyttegjort seg godt av sæteroppholdet, og har vokst til store – og tunge- «fjortiser» som ikke var særlig interessert i å dyttes den veien vi ønsket å få dem. Til slutt hadde vi voksne kyr og kalver likevel trygt i forskjellige innhegninger – trodde vi. Morgenen etter hadde imidlertid en kalv kommet seg tilbake til mor! De voksne kyra respekterer elektriske gjerder, men for denne kalven var det visst helt uproblematisk å løpe tvers gjennom trådene – elektrisk eller ikke! Så da var det på’n igjen med å løpe etter kalven og drive den tilbake til de andre små, som nå går sammen med Eventyr, den store oksen. Og nå er de alle innenfor faste gjerder! Neste operasjon blir å skille kvigekalvene fra oksekalvene. Når vi er sikre på at de ikke vil begynne å die igjen, skal alle kvigene, både de små og de store, komme sammen, mens alle oksene skal være atskilt fra dem, på andre siden av fjøset.

Kalvedans er egentlig en dessert, en pudding som lages av den første råmelka etter at kua har kalvet. På grunn av  det høye proteininnholdet i råmelka, stivner den ved oppvarming. Men det er kalvene som trenger den melka, så vi har ikke melket kuene våre og fått laget kalvedans på den ekte måten. For å jukse litt, kan man lage kalvedans på en annen måte. Her er oppskrift på både den ekte og den falske puddingen. Server gjerne med bær og evt vispet krem.

 Ekte kalvedans

• 1,5 liter råmelk
• 1 dl fløte
• 75 g sukker
• 5 kardemommefrø
• 0,5 ts malt kanel

Jukse-kalvedans

• 2 egg
• 7 dl h-melk
• 2 1/4 dl tørrmelk
• 2 ss sukker
• 1/2 ts kardemomme
• 1/2 ts kanel