Litt rart ord i overskriften her, men det er dialekt og betyr «flyttedagen», og handler om den dagen gardsfolket flyttet dyra, husholdet samt ting og tang som var nødvendig for å tilbringe sommeren under enklere kår, opp på sætra. Vi har bare flyttet dyra våre, og som nevnt i andre innlegg, har vi ikke sæterhus engang. Men masse saftig gras har det blitt til alle de 21 kreaturene våre!

Vi vurderte frem og tilbake om vi skulle gå med dyra den ene mila opp til sætervangen, men endte med å bestille dyrebil og frakte dem på den måten i år, som er første gang. Jeg var vel den som feiget ut og ikke ville gå, da jeg er redd for at dyra kan bli urolige og begynne å løpe ut av flokken. Derfor bil, altså. Dyra ble først delt i to grupper . Ni av kyrne fikk komme inn til oksen Eventyr, og den siste «Mamma Mø» ble værende i en egen innhegning sammen med alle kalvene.

Bilen kom som avtalt og første gruppe, kalvene og mamma Mø, det vil si Dokka, ble lokket gjennom kveet som vi hadde satt opp på forhånd, bort til den store bilen. Så langt, alt vel. Men da var det stopp, ikke tale om at Dokka skulle opp på lemmen og inn i bilen! Husbonden klarte til slutt å lokke henne med en bøtte kraftfôr, men samtidig ble et par av kalvene skremt, bråsnudde og løp feil vei tilbake i kveet. Da var det på’n igjen og få dem mot bilen. Da gikk det heldigvis greit å få dem etter morkua inn på bilen. Så var det de andre ni og oksen sin tur. Først fem – det gikk uten problem, men de fem siste var mer vrange og var heller ikke så interessert i dette påfunnet fra bondemenneskene! Men til slutt var alle 21 trygt inne på bilen, og kursen ble satt mot sætervangen. Selv kjørte jeg etter med traktoren og dermed var jeg ikke til stede da de ble sluppet ut av bilen. Men da jeg kom, så jeg yre dyr som virket svært fornøyde med sine nye omgivelser. De vandret og løp litt frem og tilbake, nedover og oppover og smakte på det deilige gresset, nyutsprunget løv og rislende bekkevann. I tillegg har de en fôrhekk med rundball, som ekstra tilskudd til sæterkosten.