Vakker soloppgang over Tynset i går! Da jeg kom ut på tunet i grålysningen og kikket mot bygda, var det nærmest som om alt var i svart-hvitt. Grålysningen er altså et veldig passende ord. Den bleke himmelen ble langsomt farget pastellrosa og fersken og etter hvert nærmest eksploderte den i en flom av rødoransje. Vi så solstrålene, men selve solskiva ville ikke vise seg. Når den endelig nådde over kanten av åsen, var den nemlig dekket av skyer og det hele var over. Inni hodet mitt hørte jeg Morgenstemning av Grieg mens jeg sto og småfrøs og var vitne til denne nydelige morgenstunden. Her deler jeg noe av det vi så:

Bygda er grå, eller kanskje også litt blå denne kalde, tidlige novembermorgenen. Naboens kyr trives ute tross kulda og flokker seg på åkeren som de pleier 

Klettfjellene ligger som de alltid har gjort, sindige bak Tynsetbygda, og venter på sola

Det lysner stadig mer, og her ser vi himmelsen speiler seg i råket på Glomma der isen fortsatt ikke har lagt seg

Tronfjell

Noen fugler ser ut som om de leker sisten mot den lyse himmelranden

Bak oss ser vi sola har kommet på toppen av Fåsten

-og bak bjørkehaugen vår ser vi en stripe av gull

Og solgullet kryper stadig lengre ned – og nærmere oss

Rimfrosne trær mot en himmel som i brann