Jeg fascineres av dører. Av flotte, herskapelige høye og brede dører, av dører med og uten vinduer, med utskjæringer  og fine omramminger. Men aller best liker jeg gamle dører. Veldig gamle dører. Vi skal sette inn en dør til soverommet som må regnes i denne kategorien. Den er ikke stor – heller litt i laveste laget, bare drøyt 170 cm høy. Den har fint utskårne speil på den ene siden, og det aller fineste er vippeklinken. I følge nettstedet gamletrehus.no var slike klinker vanlig på 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet, og vi regner derfor med at døra vår er minst 300 år gammel! Den har også kraftige, brede bladhengsler, helt sikkert smidd av en lokal smed. Det vanlige var at slike håndtverkere reiste rundt på gårdene og utførte nødvendig arbeid.

Hoveddøra på Storeggen har også vært flott, syns vi. Den er tofløyet og med vinduer og speil. Det var også vinduer i veggen over døra. Vi fant døra, eller det som var igjen av den, i fjøset, der den var brukt som dør mellom sauefjøs og hønsehus. Det bærer den også preg av. Jeg tok den likevel ut for å se om den i det hele tatt var verdt å vurdere å settes i stand. Vi har allerede innsett at det er uaktuelt å bruke den som ytterdør, da den er for kald med enkle glass. Alternativet er å bruke den som mellomdør inn til trappehallen fra det nye vindfanget som skal bygges som kopi av det gamle inngangspartiet. Etter en lett vask med vanlig hageslange, falt mye av malingen av. Resten av den løse malingen forsvant etter en omgang med malingsskrape. Vi ser at døra har hatt en fin blåfarge under den grønne og røde. Den vil kreve en del restaurering, og foreløpig er jeg ikke sikker på om det vil gå, men det hadde vært morsomt om vi fikk det til.

Her sees den gamle hoveddøra under det overbygde inngangspartiet, vinduene over døra kan så vidt skimtes

Døra på gammelstua er den samme i dag som dengang – rundt 1942

Vi ser her noe av inngangspartiet slik det så ut på oldemors tid

Også kjellerdør måtte settes inn. På låven fant vi også denne, som vi syns passet godt, med fiskebensmønster, som dørene på østerdalsstua og på stabburet. Den ble tilpasset døråpningen og satt inn, før omrammingen ble laget til slutt. Tenk, så mange menneske som har gått gjennom disse dørene alle disse årene! Jeg ser for meg mor som lita jente sprang inn gjennom ytterdøra, men måtte nok raskt roe ned om strenge oldemor – hennes bestemor Anne, så henne. Hun kunne være vanskelig å ha med å gjøre, kan jeg huske mor fortalte. Nå får vi se om døra vil få nytt liv – eller om vi må oppgi dette restaureringsprosjektet. Følg med, så kommer mer etter hvert.