Tynsetmart’n

Like årlig som høstjakta, kommer Tynsetmart’n. Ikke like kjent som Hamarmart’n eller Rørosmart’n, men vi opplever at det er en fin høsttradisjon, som skaper liv og entusiasme, forhåpentlig uten «fyll og ulivnad» som i tidligere tider.

Handels- og serviceseneteret Tynset skriver: Tynsetmart’n ble opprettet i 1744, men ble nedlagt i 1780. Denne martn varte bare en dag og klarte aldri å løfte seg ut av det smale formatet. Stedet var Neby og etter sigende skulle den vare i 9 dager. På grunn av for mye ”fyll og ulivnad” ble den imidlertid lagt ned i 1780 for så å gjenoppstå i 1881 som kombinert handels- og dyrskumartn. Den har i alle tider vært arrangert i slutten av september og begynnelsen av oktober. Dette fordi det skulle passe med retur fra setring, bøndenes oversikt over vinterfor og dyreflokk.

I begynnelsen fant en gjerne slipesteiner, ovner, tau, gryter og kjeler, linvarer, ljåer, økser og mye mer. En fant også sild og tørrfisk, hester, lærvarer, sølvpenner, søljer og andre varer i samme sortiment. Krydder, bakevarer, kaffe, te og tobakk var heller ikke uvanlig. De lokale utstillerne kom gjerne med huder og skinn, tjære og matvarer som ost, smør, kjøtt vilt og fisk.

Dagens form på mart’n fikk vi i 1959 da handelstanden ville gjenoppfriske mart’nstradisjonene. 
Ca 15 000 besøkende finner årlig veien til fjellregionens handelsmartn nr.1 – på Tynset.

Bildene nedenfor er hovedsaklig fra Landbrukets dag i Museumsparken, men det var salgsboder, tivoli og liv over hele Tynsetbyen.

 

Høstens markedshappening på Tynset

Tynsetbyen er mart’nsklar

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert i Bygdeliv | Legg igjen en kommentar

Glimt fra september

This gallery contains 9 photos.

More Galleries | Legg igjen en kommentar

Fin lørdag

I dag har det vært nok en ryddedag. Låven begynner å tre frem innvendig, og flere bål har flammet oppe på haugen. I tillegg har vi vært på bytur, altså Tynset sentrum, handlet arbeidstøy og fuglemat på Fellekjøpet og sjekket bokhandelen for bl.a. gamle bøker med historier og bilder fra området. Det endte faktisk opp med en nissebok! Kjell Midthuns fantastiske strek av genuine miljøer, hovedsaklig fra vinternorge, med smånisser så troverdige at det ikke kan være tvil om at de finnes! Riktignok er det fortsatt en stund til jul, heldigvis, men vi har flere ganger sett ploger med gjess mot himmelen, på vei mot sør og nå er natta lengre enn dagen. Jordene rundt omkring er nå fulle  av «traktoregg», og sauer som er sanket inn fra fjellbeite. Legger også ved et bilde av gnistrende fargespill i et lerketre ved veien vår. Om noen dager vil nok det meste av fargene være blåst bort. Mandag kommer oktober.

Andreslåtten ligger klare som egg – noen stablet og andre strødd utover

Etter en fin sommer i fjellet, nyter sauen nå høstdagene hjemme ved gårdene. Denne er fortsatt ikke gryteklar, men lever farlig i disse fårikåltider

Stor hjelp med traktor!

Mye sjauing må til når det ryddes

Inni låven

Så tenner vi bålet igjen

En av Kjell Midthuns flotte akvareller: «Det står en friar uti garde’. Fåset»  Motiv fra vårt nære nabolag.

Motivene på disse bildene er inspirert av Harald Sohlbergs «Vinternatt i Rondane»

«Måneskinn over Nordre Lien, Sollia» heter dette bildet.

Trekkfugl på vei mot varmere strøk

Høstgul lerk

Publisert i Bygdeliv | 2 kommentarer

En foreldet drapssak

Beboerne på Storeggen fra riktig gamle tider skal ha vært vel ansette i bygda og etter sigende skal de ha bestyrt fattigkassa, den tids sosialkontor og barnevern. Det var vanlig å ta til seg pleiebarn – foreldreløse eller  barn av fattige familier –  på legd, som jobbet som tjenestefolk på gårdene. De som styrte fattigkassa hadde et sterkt ord med i laget om hvilke barn som skulle til hvilken gård. Storeggen skal flere ganger ha hatt pleiebarn og på begynnelsen av 1800-tallet bodde det ei ung jente i slutten av tenåra på gården. En dag ble hun funnet død, tydelig tatt av dage, slått i hjel på en brutal måte. Omreisende håndverkere var regelmessig innom og jobbet på gårdene denne tida, og akkurat da ugjerningen skjedde, var det både en skomaker og en smed på Storeggen. Disse ble begge mistenkt for å ha begått drapet på jenta, men man klarte aldri å bevise hvem som var den skyldige. Motivet kan vi bare spekulere om i dag. Drapsvåpenet ble aldri funnet.

På 1970-tallet ble den gamle låven og fjøset på Storeggen revet. Da den ene veggen ble tatt ned, fant daværende eier en skomakerhammer festet inne i veggen, som om den var gjemt der. Det var satt en spiker gjennom skaftet, som nå var blitt nokså råttent. Hammerhodet var irret og tæret av tidens tann. Hammeren ser ut til å være av det mer eksklusive slaget, med sirlig inngravert initialer på den ene siden og årstallet 1800 på den andre siden, i tillegg til border. En slik flott skomakerhammer har neppe noen gjemt og spikret opp inne i  veggen uten en  svært god grunn. Sannsynligvis er dette det savnede mordvåpenet. Det er blitt laget et nytt skaft  likt det opprinnelige og hammerhodet er forsiktig pusset. Hammeren er riktig dekorativ og jeg har den stående på peishylla.

Nå når høsten er kommet for fullt gjør mørket og tåka  alt ganske utydelig eller usynlig og lyder høres litt mer dempet og annerledes enn vanlig. Da er det lett å «bille seg ind» både det ene og det andre. Er det jenta som «går igjen» når det knirker i trappa? Er hun snill og sørger for at folk sover ekstra godt når de overnatter i hovedhuset, slik det fortelles? Hva var den skyggen der inne på det innerste soverommet noen så? Selv har vi til gode å se eller høre noe som helst, men sannelig om jeg kan være helt sikker på hva jeg egentlig opplever når jeg tusler her for meg selv en sen høstkveld mens vinden tar tak…

Drapsvåpenet har årstallet 1800 inngravert på ene siden. Selve skaftet er nytt og resten pusset, siden hammeren var svært tæret av tidens tann.

Skomakerhammeren har på andre siden sirlig inngraverte initialer og bord.

Kan ugjerningen ha skjedd inne i hovedhuset, tro?

Publisert i Historien forteller | 1 kommentar

Stille før jakta

I morgen starter elgjakta – og det blir unntakstillstand i Nord Østerdal, såpass har jeg forstått! De fleste menn over en viss alder forsvinner visst til skogs/fjells for ikke å dukke opp igjen før storoksen er felt, eller de må gi opp for i år. Foreløpig har jeg ikke oppdaget så mange kvinner eller jenter som har tenkt seg på jakt (til tross for at mange har tatt jaktprøven), her synes det gamle kjønnsrollemønsteret å sitte godt fast. Kvinnene ruster seg til å bli «jaktenker» – og må kjøre unger til alskens aktiviteter og ellers ordne opp hjemme alene en tid fremover nå.

Vi tok med våre gjester fra de mer sentrale strøk på Østlandet til en nydelig fjelltur mens stillheten ennå råder. Det ble en fantastisk dag med blikkstille vann og gnistrende høstvær.

En fantastisk dag på fjellet

Her har to av turfolkene våre slått seg til på neset for å kose seg og tenne bål

Koselig med bål

Blikkstille ved Svartåstjønna

Her er vaktposten rigget til, klar for jegeren i morgen

Publisert i Året rundt | 1 kommentar