Siden jeg i utgangspunktet er lite kyndig innen historisk arkitektur og dekor, hadde ikke jeg lagt merke til at utsmykningen, de såkalte kapitélene på toppen av «søylene» inne i Østerdalsstua er satt opp – ned. Som jeg tidligere har omtalt, fant en besøkende, min kunsthistorisk dyktige venninne, ut dette. Da vi var en tur på kirkegården, oppdaget vi jammen at også kapitélene ved inngangsdøra til kirka var på samme måte. Vi har ønsket å finne ut hvem som har vært maleren her hos oss, men vedkommende har ikke skrevet sitt navn eller initialer, og det er derfor vanskelig å vite sikkert. Tynset kirke er fra 1795, men i 1826 malte Ole Beitdokken altertavla i kirka. Maleren Sønvis Olsen Holemoen gikk etter hvert i kompaniskap med «Bedokken», og hans sønn og sønnesønn ble også dyktige malere, mye brukt i hele Nord Østerdalen. Tollef Ramsmoen Nytrøen er en annen maler som gikk i lære hos Sønvis. En av disse kan ha vært maleren hos oss. Kanskje finner vi det aldri ut, eller er det noen som klarer å tyde «krusedullene» avbildet under- og kan det gi oss svar? Kunne veggene bare ha snakket litt til oss, ville vi fått vite mye! Men vi må nok forske selv, og det vi ikke klarer å finne ut, får vi gjette oss til og kanskje dikte litt. Det kan bli gode historier ut av det, også!
Dør i Østerdalsstua
Detalj ved dør i Østerdalsstua
Inngangsdør Tynset kirke
Detalj fra inngangsparti, Tynset kirke
«Malingen er Arbeidet og Forfærdiget fra min Haand den 21de Juli i Aaret 1856» Men hvem var maleren?
Noen som kan tyde disse «krusedullene»? Bumerket til maleren?
– Om desse veggane kunne tala…
Litt info fra WIKIPEDIA:
Kapitél (fra latin caput, «hode») eller kapitel betegner i arkitekturen et søylehode. I vestlig arkitektur er kapitelet, etter romersk og gresk forbilde, elementet som ligger mellom søyleskaftet og abakus, og forener førstnevntes runde form med sistnevntes ortogonale.
Kapiteler finnes både i profan og kristen vestlig arkitektur. Egypterne brukte også vanligvis søyler med kapiteler, men med andre former, bl.a. lotuskapitel,papyruskapitel og protodorisk kapitel. Også i Midtøsten var kapiteler et vanlig innslag i monumental arkitektur, bl.a. i Persia. Islamsk arkitektur utviklet kapiteler med andre former, til dels inspirert av eldre typer fra Midtøsten eller fra klassisk arkitektur. Også arkitekturen i India og Øst-Asia gjør bruk av kapiteler som overgangsledd mellom søyler og entablement, også der med andre former enn i vestlig arkitektur.
I den klassiske antikken opptrer tre kapiteltyper.Antikken
Dorisk
Det doriske kapitelet er det eldste av de tre. Det er forholdsvis enkelt og massivt. I gresk arkitektur består det av en «pute» (ekinus) med en firkantet plate [abakus] over.
Jonisk
Det joniske kapitelet har volutter på sidene, tenkt som endene på en delvis åpnet pergamentrull. Derfor er det retningsbestemt, slik at det er behov for en egen variant i hjørneposisjon.
Korintisk
Det korintiske kapitelet har akantusblader og volutter på sidene. Det ble utviklet av grekerne, men fikk sin største utbredelse i romersk arkitektur.
Jonisk.kapitel
Storeggen 