Østerdalen kjenner mange bare som et laaangt, litt tungt og dystert dalføre med en uendelighet av trær man må passere for å komme til mer spennende områder. Men Østerdalen gjemmer på noen hemmeligheter og har faktisk ganske mye mer å by på enn furu og gran, og her skal du få se noe av det mest spektakulære, nemlig Jutulhogget. Hvis du kommer helt nederst på innlegget, kan du lese sagnet om de to jutlene som er opphavet til navnet.
Jutulhogget er Nord Europas største canyon. En canyon er, i følge Wikipedia, en dal med steile sider som er oppstått ved at en elv har gravd seg ned gjennom hard berggrunn. Ordet brukes bare om de store dalene, mens de små kalles gjel eller juv. Jutulhogget ligger 20 km sør for Alvdal sentrum, og stammer fra siste istid, 8-10 000 år siden. Da lå det en bredemt sjø, Nedre Glåmsjø i området Hanestad – Rugeldalen. Sjøen var på det tidspunktet like stor som dagens Mjøsa. Jøkullaup kalles det når store flommer forårsaket av plutselige nedtappinger av slike sjøer. Sjøen presset seg frem under bre-isen og smeltet en bred tunnel. Vannet dundret over Barkaldkjølen, fosset østover og gravde ut en stor kløft i fjellet. Det ble dannet en svær vifte med stein ut i Tylldalen. Flomvannet sprengte seg videre nedover Rendalen, ut i Østerdalen igjen ved Rena og frem til iskanten i Elverum hvor det på den tiden møtte havet.
Jutulhogget er 2,5 km langt, og ligger vest–østlig retning. De stupbratte veggene i den vestre delen er over 100 meter høye, lenger øst 220–240 meter. Bredden ved den øvre randen er fra 150 til 400–500 meter. I1959 ble Jutulhogget fredet som naturreservat og det er senere tatt inn i Hedmark fylkes kvartær-geologiske verneplan.
På strekningen mellom Koppang og Alvdal er det godt skiltet opp til Jutulhogget. Parkeringsplassen ligger bare noen hundre meter opp fra riksveien. Her er den beste utsikten ned i hogget.
Jutulhogget kan skimtes også fra riksvei 30
Dersom du kommer fra Rendalen til Tylldalen, kjører du av ved Midtskogen der det er skiltet til Barkald. Da må du over fjellryggen og ned til parkeringsplassen. Du kan også stoppe oppe på fjellryggen og ta en liten tur ned til Veslehogget. Juvet kan utforskes nærmere nedenfra, eller du kan kjenne suget fra avgrunnen ytterst på kanten av stupet på toppen.
Vil du gå gjennom hogget, er det best å starte ved parkeringsplassen. Der er det en sti som fører ned. Men vær oppmerksom på faren for steinras! Turen gjennom hogget er grei, men den krever godt fottøy. Ved Hoggtjønna er det best å klatre opp på nordsida. Der kommer du på en vei som fører ned til en fløterdam, og derfra går det vei inn til riksveien mellom Rendalen og Tylldalen.
Navnet JUTULhogget knytter seg til et sagn om at det var Rendalsjutulen som hugget fjellkløften i den hensikt å føre Glomma over til Rendalen, noe han i siste liten ble hindret i av Glåmdalsjutulen, som slo ham i hjel. Det finnes mange varianter av dette sagnet, men denne versjonen er den jeg kjenner best:
«Rendalsjutulen i Sølenfjellet var avundsjuk på Glåmdalsjutulen i Tronfjellet fordi han hadde så mye større elv gjennom dalføret sitt. Så fann han på at han ville leie Glåma over til Rendalen. Til det laga han ei kjempesvær øks og gav seg til å hogge laus på fjellryggen. Det første hogget gjekk noko skeivt – heile 45 grader nord-vest for den retninga som vassrenna skulle ha. Skaret etter dette heiter Veslehogget. Så vart han arg fordi det første hogget gjekk så skeivt, og hogg andre gongen til av all si makt. Det vart ei veldig fjellkløft nesten over til Barkald. Det ramla og larma så fælt at Glåmdalsjutulen vakna og spurte kva som stod på. «Ei høgg vasstro åt kvennom mine», ropa Rendalsjutulen, mens han svingte øksa til det siste hogget. Men da hadde Glåmdalsjutulen vorte heilt vaken. Han slengde av garde ein kjempestor stein. Den råka Rendalsjutulen midt i skallen så han datt livlaus om på austsida av Tysla. Der kan ein sjå grava hans attmed vegen den dag i dag. Det siste hogget som kunne ha fått Glåma til å renne gjennom fjellryggen til Tylldalen og Rendalen, vart det altså ikkje noko av. Ein dryg halv-kilometer står att. Den store steinen vart liggjande att på Fonnåsfjellet.»
Om juvet skyldes jutulens øks eller ismassenes voldsomme utgravninger er ikke godt å si, men imponerende er det uansett!
Storeggen 