Lyset

I går var det nøyaktig en måned siden solsnu, og nå begynner det virkelig å merkes at lyset kommer tilbake. Fra å stå opp, reise på jobb og komme hjem igjen i stupmørket, lysner det nå når jeg drar på jobb om morgenen, og ettermiddagene er også betydelig lysere mye lengre. Og lyset er fantastisk her midtvinters! I klarvær, som vi har hatt mye av den siste tida, ser vi solstrålene først på fjelltoppene rundt omkring oss. En skjør, lys rosafarge med den blå himmelen over. Om ettermiddagen er fargen dypere, rosa nærmest horisonten og over mot lilla og blått ovenfor. Og de kritthvite fjellene under. Og så mye annet i mellom. Se og nyt!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Publisert i Året rundt, Fjellregionen | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Tronfjell

Tron er fjellet som ligger majestetisk i Tynset og Alvdal kommuner. Det er 1666 moh, og navnet, kanskje ikke så poetisk vakkert –  er gammelnorsk og betyr «galte» . Dette på grunn av formen, som en avrundet galterygg ruver Tron. Navnet er ikke helt sikkert forklart, men kan være et sammentrekningsnavn, av norrønt þróndr, gris, galte, og viser til fjellets runde form. Ikke noe annet fjell har denne formen som Tron og fjellet er synlig på mange mils avstand, både fra nord, sør og vest. Tronfjell er også kjent for sin rike flora, og allerede i 1807 ble den oppdaget av blant andre den danske professor J.W.Hornemann. Veien opp til Tron, som går fra Alvdal, er åpen i sommerhalvåret og det er mulig å kjøre buss til topps. Man kan også gå på ski helt opp fra den siden, men fra Tylldalskjølen på Tynsetsida, må skiene tas av ved foten av fjellet, da det er for bratt og isete til å bruke ski. På toppen står hovedsender for radio og fjernsyn. Den indiske filosofen og dikteren Swami Sri Ananda Acharya, kalt Baral, (1883–1945) er begravd like under toppen av Tronfjell. Vismannen kom til Alvdal og Tron i 1917 med en visjon om å bygge et fredsuniversitet, et sted hvor alle nasjoner skulle samles i fred. Fredsuniversitetet på Tronfjell kan nærme seg en realitet. Baral og fredsuniversitetet er en historie for seg, som jeg vil komme tilbake til ved en senere anledning.

Tron en kald januardag, fra Alvdalssida

Tron en kald januardag, fra Alvdalssida

Ruvende og vakkert ligger fjellet der, og vi nyter synet på skituren vår

Ruvende og vakkert ligger fjellet der, og vi nyter synet på skituren vår

Nesten uansett hvor vi befinner oss i området, ser vi glimt av Tronfjell. Her fra Fosåsen

Nesten uansett hvor vi befinner oss i området, ser vi glimt av Tronfjell. Her fra Fosåsen

I  påsken er det tradisjon, i hvert fall for noen, å komme seg til topps på Tron. Vi går opp fra Tynsetsida, og da må skiene tas av ved foten av fjellet, og toppen bestiges til fots - med staver

I påsken er det tradisjon, i hvert fall for noen, å komme seg til topps på Tron. Vi går opp fra Tynsetsida, og da må skiene tas av ved foten av fjellet, og toppen bestiges til fots – med staver

Tårnet på toppen i sikte - og så slitne vi er!

Tårnet på toppen i sikte – og så slitne vi er!

Om sommeren er alt enklere - da kan vi kjøre bil til topps - fra Alvdal går Norges nest høyest beliggende vei. Bare veien til Juvasshytta (utgangspunkt for turer til Galdhøpiggen) ligger høyere

Om sommeren er alt enklere – da kan vi kjøre bil til topps – fra Alvdal går Norges nest høyest beliggende vei. Bare veien til Juvasshytta (utgangspunkt for turer til Galdhøpiggen) ligger høyere

Selv om sommeren kan Tron være delvis dekket av snø

Selv om sommeren kan Tron være delvis dekket av snø – her under flommen sist juni

Vi kan forstå hvorfor fjellet har fått navnet...

Vi kan forstå hvorfor fjellet har fått navnet…

Her ser vi glimt av Tron fra Ripanområdet på tylldalskjølen. Legg merke til den fine, hvite reinlaven på bakken.

Her ser vi glimt av Tron fra Ripanområdet på Tylldalskjølen. Legg merke til den fine, hvite reinlaven på bakken

Sørover, med Glåmdalen mot Alvdal

Sørover, med Glåmdalen mot Alvdal

Dette er tatt fra Tronfjellrommet på Storeggen. Og, ja, rommet har fått navn etter utsikten!

Dette er tatt fra Tronfjellrommet på Storeggen. Og, ja, rommet har fått navn etter utsikten!

Publisert i Fjellregionen | Merket med , , , , | 5 kommentarer

Vintervegen

Julenissens Vinterleker har gått av stabelen på Tynset og på Savalen i helga. Motto for lekene var: Vi Viser Verden VinterVegen! Og jammen ble det vinter! Da vi våknet i går morges viste gradestokken nesten minus tretti grader. I dag var den krøpet ytterligere noen grader ned, og yr.no sier at det kan komme helt ned i -41 de neste par dagene. Altså gjelder det å finne frem enda flere ulltrøyer, ullstillongs, boblebukser, dunjakker, luer, skjerf og votter!

Litt kaldt for den afrikanske damen i bakgrunnen...

Litt kaldt for den afrikanske damen i bakgrunnen. På kjøkkenet er det altså 8,8 grader…

Det ryker fra pipa vår hele dagen - som i alle andres piper i området her

Det ryker fra pipa vår hele dagen – som i alle andres piper i området her

Gandhi og jeg går tur, vi, tross kulda. Det var noe som het "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" Gandhi må klare seg med pelsen sin, men det ser ut til å fungere

Gandhi og jeg går tur, vi, tross kulda. Det er noe som heter  «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær». Gandhi må klare seg med pelsen sin, men det ser ut til å fungere

Full fart hjemover!

Full fart hjemover!

Rim i håret, rim i skjerfet

Rim i håret, rim i skjerfet

Best å krype under ovnen for å bli varm etter dagens uteliv

Best å krype under ovnen for å bli varm etter dagens uteliv

Vakre KLettfjell bak en iskald Tynsetbygd

Vakre Klettfjell bak en iskald Tynsetbygd

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med , , , , | 4 kommentarer

Kluss med kapitéler

Siden jeg i utgangspunktet er lite kyndig innen historisk arkitektur og dekor, hadde ikke jeg lagt merke til at utsmykningen, de såkalte kapitélene på toppen av «søylene» inne i Østerdalsstua er satt opp – ned. Som jeg tidligere har omtalt, fant en besøkende, min kunsthistorisk dyktige venninne, ut dette. Da vi var en tur på kirkegården, oppdaget vi jammen at også kapitélene ved inngangsdøra til kirka var på samme måte. Vi har ønsket å finne ut hvem som har vært maleren her hos oss, men vedkommende har ikke skrevet sitt navn eller initialer, og det er derfor vanskelig å vite sikkert. Tynset kirke er fra 1795, men i 1826 malte Ole Beitdokken altertavla i kirka. Maleren Sønvis Olsen Holemoen gikk etter hvert i kompaniskap med «Bedokken», og hans sønn og sønnesønn ble også dyktige malere, mye brukt i hele Nord Østerdalen. Tollef Ramsmoen Nytrøen er en annen maler som gikk i lære hos Sønvis. En av disse kan ha vært maleren hos oss. Kanskje finner vi det aldri ut, eller er det noen som klarer å tyde «krusedullene» avbildet under- og kan det gi oss svar? Kunne veggene bare ha snakket litt til oss, ville vi fått vite mye! Men vi må nok forske selv, og det vi ikke klarer å finne ut, får vi gjette oss til og kanskje dikte litt. Det kan bli gode historier ut av det, også!

Dør i Østerdalsstua

Dør i Østerdalsstua

Detalj ved dør i Østerdalsstua

Detalj ved dør i Østerdalsstua

 

Inngangsdør Tynset kirke

Inngangsdør Tynset kirke

Detalj fra inngangsparti, Tynset kirke

Detalj fra inngangsparti, Tynset kirke

"Malningen er Arbeidet og Forferdiget fra min Haand den 21de Juli i Aaret 1856" Men hvem var maleren?

«Malingen er Arbeidet og Forfærdiget fra min Haand den 21de Juli i Aaret 1856»                                          Men hvem var maleren?

Noen som kan tyde disse "krusedullene"? Bumerket til maleren?

Noen som kan tyde disse «krusedullene»? Bumerket til maleren?

- Om desse veggane kunne tala...

– Om desse veggane kunne tala…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Litt info fra WIKIPEDIA:

Kapitél (fra latin caput, «hode») eller kapitel betegner i arkitekturen et søylehode. I vestlig arkitektur er kapitelet, etter romersk og gresk forbilde, elementet som ligger mellom søyleskaftet og abakus, og forener førstnevntes runde form med sistnevntes ortogonale.

Kapiteler finnes både i profan og kristen vestlig arkitektur. Egypterne brukte også vanligvis søyler med kapiteler, men med andre former, bl.a. lotuskapitel,papyruskapitel og protodorisk kapitel. Også i Midtøsten var kapiteler et vanlig innslag i monumental arkitektur, bl.a. i PersiaIslamsk arkitektur utviklet kapiteler med andre former, til dels inspirert av eldre typer fra Midtøsten eller fra klassisk arkitektur. Også arkitekturen i India og Øst-Asia gjør bruk av kapiteler som overgangsledd mellom søyler og entablement, også der med andre former enn i vestlig arkitektur.

I den klassiske antikken opptrer tre kapiteltyper.Antikken

Dorisk

Det doriske kapitelet er det eldste av de tre. Det er forholdsvis enkelt og massivt. I gresk arkitektur består det av en «pute» (ekinus) med en firkantet plate [abakus] over.

Jonisk

Det joniske kapitelet har volutter på sidene, tenkt som endene på en delvis åpnet pergamentrull. Derfor er det retningsbestemt, slik at det er behov for en egen variant i hjørneposisjon.

Korintisk

Det korintiske kapitelet har akantusblader og volutter på sidene. Det ble utviklet av grekerne, men fikk sin største utbredelse i romersk arkitektur.

Jonisk.kapitel

Jonisk.kapitel

Publisert i Fra gammelt av, Historien forteller | Merket med , , , | 2 kommentarer

Velkommen 2013

Sola kommer først på Fåsten

Sola kommer først på Fåsten

Litt trolsk tåke gjør alt bare ekstra vakkert

Litt trolsk tåke gjør alt bare ekstra vakkert

Sola forsvinner bak Tronfjell midt på dagen nå midtvinters

Sola forsvinner bak Tronfjell midt på dagen nå midtvinters

Vinterstemning

Vinterstemning

DSC_0071

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | 1 kommentar