Storeggen

”Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag.”  Slik heter det i en kongelig resolusjon fra 1853. Det anslås at Røros bergstad var et handelssentrum for minst 30.000 mennesker på den tida da Rørosmartnan ble opprettet. Til helga kommer noen av de tradisjonsrike fôrbøndene/lasskjørerne innom Tynset på sin ferd mot Røros og martnan som starter tirsdag i neste uke. Det er handelsfolk som kjører med hest og slede og som etter gammel tradisjon reiser i flere dager og har med varer fra sitt distrikt. Noen kommer fra sør, på Hedemarken, noen fra Gudbrandsdalen, noen fra lenger nord i Trøndelag og noen fra Sverige. Det ventes et åttitalls hesteekvipasjer til Bergstaden til årets martna som er den 160. i rekka. Høydepunktet er, uten tvil, ekvipasjen med alle kjørerne inn til sentrum under åpningen av martnan.

Her kommer hesteekvipasjene inn til åpningen av martnan et tidligere år

Hestene stalles opp i ferdasgårdene og utgjør et fargerikt innslag der publikum kan handle tradisjonsrike varer, få en kaffetår fra bålkjelen og kanskje høre noen «gode» historier eller litt buskmusikk på kjøpet. Mange er kledd i god og varm (men akk, så tung!) vømmøl, ullgensere og skinnklær. Det er ofte kaldt på Røros på denne tida. Jeg har sjøl opplevd å være på martnan i minus tretti. Byen preges forøvrig ellers av masse humør, glade mennesker og en høy grad av det noen nok vil karakterisere som harryfaktor. Det ventes rundt 80 000 besøkende i bergstadene disse fem dagene, en formidabel befolkningsutvidelse fra det normale som er drøyt 5.500. Dessverre har jeg ikke anledning til å få med meg åpningen i år, men har planer om en tur oppover på avslutningslørdagen, 23. februar. I så fall kommer jeg tilbake med innlegg fra dette besøket. Men først skal jeg sjekke ut lasskjørerne som hviler her på Tynset i helga.

Folkehav, med landemerket, Røroskirka, i bakgrunnen under martnasåpning