Storeggen

Rivning

Skrevet 6. mai 2013 av storeggen

Nå er inngangspartiet på huset revet! Vi har hatt god hjelp av Fabian og Rebekka som har bidratt med stor iver i arbeidet. Dermed har mye blitt gjort på kort tid.

Tidvis likner tunet mest en skrothaug – med gamle materialer tatt ut fra huset liggende utover

Rommet er ribbet innvendig og klart for å gåes løs på med slegge og brekkjern

Mye rart dukker opp under panelet

Panelet forsvinner – bord for bord

Inngangspartiet begynner å minke – mens haugen utenfor vokser!

Alle ubrukelige materialer blir lempet i traktorskuffen og kjørt til bålet

Taket står for tur

Utsikt fra traktorsetet – mens jeg frakter bort lass på lass med mat for bålet

Ned skal det, alt reisverk, stokker og bord

Alle krefter brukes for å slenge slegga, og kreftene må fordeles – her er Fabian i sving

Reisverket vakler

-nesten nede

Der falt det siste reisverket

Alle spikerne må tas ut

Spikerfrie fine stolper

Vakkert, men ganske rått tilhugget, er de gamle stokkene, antakelig over hundre år gamle. Kanskje kan vi bruke dem til noe en gang

Kanskje kan stolpene, som må være godt over hundre år gamle, brukes til noe annet en gang.

Klart for ny grunnmur og nytt inngangsparti!

Publisert i Oppussingsarbeid | 2 kommentarer

Våren gjorde et kjempebyks denne uka! Det som den ene dagen var et snødekket landskap med kun flekkvis barmark, var neste dag blitt til vårlige lysebrune marker med innslag av små sjøer av smeltevann, der trekkfugler har slått seg ned og skvatrer og flørter i yr vårkåthet. Og det er flere som er yre og fulle av ny giv og energi. Gandhi kan ikke komme fort nok ut av døra om morgenen for å undersøke alt det nye som dukker opp i hans verden. Den verdenen blir forøvrig stadig større, og i iveren etter å jage skjærer eller ekorn kan han plutselig havne langt unna det trygge gårdstunet. Det er ulidelig spennende å oppdage nye lukter og skapninger av ulike slag, som han ikke husker å ha vært borti før.

Mye artig å jakte på her nede i grøfta, synes Gandhi!

Jordet vårt har blitt til en liten elv

Her går veien lukt til sjøs!

Is og snø rundt de gamle brukarene i Glomma danner et fint mønster

Kun små snøflekker igjen i bygda

Men Glomma er fortsatt islagt, og Trontoppen er drivende hvit av snø!

Svaner og andre fugler har slått seg ned i smeltevannet som danner en liten sjø – midt ute på jordet

Bonden må nok vente med å pløye her…

Ser man godt etter, oppdager man mye liv og røre i den nye dammen

Høyt oppe svever andre, – leter etter en god hekkeplass, kanskje?

Også hestene trives i vårsola

Et sikkert vårtegn – gåsunger

Publisert i Året rundt | Merket med barmark, gårdstunet, gåsunger, smeltevann, snødekket, våren, yr | 2 kommentarer

Neste vinters ved (og gjørmesesongen når nye høyder)

Skrevet 16. april 2013 av storeggen

Det var på høy tid å ta ned de trærne som skal bli til neste års vinterved. Det er viktig å felle trærne før sevja stiger, og det var kanskje allerede i seneste laget. Vi hadde god hjelp på gården denne helga, og Jan gjorde en bra innsats som tømmerhogger. Ellers ble det malt et rom inne, revet et annet, og ryddet masse gamle nedrevne materialer som ble kjørt på bålet. Etter helga har mildværet virkelig satt inn for fullt – og gjørma forrige uke VAR bare en forsmak! Veien vår er ikke kjørbar lenger, og ikke vet jeg når den blir det. Det har vært rundt 10 grader pluss et par dager, og nå har det i tillegg begynt å regne…

Trærne som skal brukes, må blinkes

slik at de som skal ta dem ned vet hvilke som skal tas og hvilke som skal få stå

Peptalk før man skrider til verket

The lumberjack, Jan from Moss!

DER faller det første treet

– og det andre

Noen får litt ekstra hjelp til å legge seg

-sånn!

Den flinke maleren i sving på soverommet

Og ett rom – pikerommet – ble revet

Det var en gang en vei…

hmmm

Noe er fortsatt ganske vakkert – heldigvis

Publisert i Året rundt, Bygdeliv, Drift | Merket med Gjørme, mildvær, sevja, tømmer, tømmerhogger | Legg igjen en kommentar

Gjørmesesong

Skrevet 9. april 2013 av storeggen

Jeg er så glad i våren! Jeg elsker lukt av gammelt brunt, vått gras som dukker frem der snøen langsomt trekker seg tilbake. Og å skimte fargeendringen på trærne – fra gråsvarte stive «pinner» til rødaktige, sevjefylte mjuke grener og med knopper som langsomt vokser, for til slutt å briste skallet og sprette ut i all sin lysegrønne fargeprakt! Tida da bjørka har «museører» kommer sent her i Nord Østerdal, går fort over og er helt magisk – Å, som jeg gleder meg til det! Men så innser jeg at det er noe annet jeg må gjennom først, her på bondegården…

Jeg holder for tida på å lese John Irvings bok «Siste natt i Twisted River» der han så treffende beskriver våren i en liten by i New Hampshire som den tida på året med strie elver og gjørmesesong. Irving skriver: «Unge Dan ble født i Berlin – ‘like før gjørmesesongen,’ som faren sa bestandig (gjørmesesong var mer forutsigbar enn kalenderen) «- (…) «Foran dem var tømmerveien glatt av oppkjørt gjørme, men solen var på vei opp; den skinte i vinduet på førersiden…»

I dag da jeg trasket oppover gårdsveien vår, slo det meg at det sannelig er gjørmesesong her hos meg også. Forhåpentligvis er den sesongen kort. Om natta er det fortsatt så kaldt at veien fryser på, og er jeg heldig, vil sola tørke den opp på dagtid før noen kjører seg fast der. Til helga meldes det imidlertid mildvær og regn, så den gjørma vi har i dag, er muligens bare en forsmak… Som dere kan se av bildene, er det et stykke igjen til vi har FULL vår her, men jeg lever i håpet og ser bittesmå tegn – om ikke daglig, så i hvert fall ukentlig 😉

Publisert i Året rundt, Bygdeliv | Merket med Gjørme, knopper, magisk, museører, sesong, sevjefylt, vår | 2 kommentarer

Gandhi på eventyr

Skrevet 7. april 2013 av storeggen

Gandhi, hunden vår, har blitt stor. Han er nå nesten sju måneder gammel, og har utvidet radiusen sin ganske betraktelig den siste tida. Han får som regel springe løs rundt på gården når vi er hjemme. Når det ikke er mennesker hjemme på gården oppholder han seg i fjøset (med mulighet for å gå ut i en liten luftegård), eller i en hundegård med et lite hundehus. Han er veldig kosete og sosial, og er ekstra glad og leken når flere av familiens medlemmer er hjemme.
Vanligvis er Gandhi en fredsommelig og rolig liten fyr. Imidlertid sier han fra når noen han ikke kjenner nærmer seg hans territorium, det være seg rådyr, skjærer, ekorn eller mennesker, men så snart vedkommende (menneske) hilser og viser seg å komme i fredelig ærend, er han like glad og hengiven.