Storeggen

Utvandring har foregått til alle tider, og også 1600-tallet var et folkevandringenes hundreår i Europa, men nådde ikke tilnærmet det samme omfang som på 1800-tallet. Etter at den lille sluppen «Restauration» den 5.juli 1825 forlot  Stavanger med 52 utvandrere ombord fulgte stadig flere nordmenn fra alle landsdeler etter vestlendingene til det forlokkende kontinentet, den gang kalt «De Amerikanske Fristater».  

Det var tre store bølger av utvandring fra Norge; siste halvdel av 1860-tallet, den andre tidlig på 1880-tallet, og den tredje i årene rundt 1905. Årsakene til at folk bega seg ut på en slik lang og strabasiøs reise kunne være mange, men hovedsaklig regnes overbefolkning og knapphet på jordbruksland i Norge kombinert med fattigdom, undertrykking og klassedeling til det som fikk folk til å bryte opp. Også forhold i Amerika, som gratis jordbruksland og muligheter for å finne gull lokket eventyrlystne nordmenn over dammen. Man regner med at rundt 900 000 nordmenn utvandret i løpet av utvandringens hundreår, og langt de fleste av disse dro til Amerika. 

Også østerdøler dro, og i 1850 reiste de første tynsetingene. Det var Marit Pedersdatter og Nils Nilsson Utistuen Neby og deres fem barn samt Ole Toreson Utby og Embret Pederson Neby. Tilsammen var det godt og vel tusen mennesker fra Tynset hovedsokn som satte kurs mot det forjettede landet i vest.

Arne Dag Østigaard refererer i Tynset bygdebok, bind III, fra et brev skrevet i 1851, av Ingulf Erikson Sagen fra Øversjødalen, hvordan reisen kunne arte seg for østerdølene. Først måtte all oppakking og proviant fraktes sørover gjennom Østerdalen og til Kristiania med hest, etter 1854 kunne man ta jernbane fra Eidsvoll. Sagen forteller i brevet at de seilte fra Kristiania 15. april, til Åsgårdsstrand der de fortsatte over havet og nådde den engelske kanal 14 dager senere. Først 4. juni kom de frem til Quebec i Canada, og så reiste de videre med tog og båt til Milwaukee, York Ville, som var det første senteret for emigrantene fra Nord Østerdalen.

Vi kjenner historier om barn som ble født, sykdom og død, uvær og andre utfordringer i løpet av den lange overfarten. Og når de kom frem, var det ikke nødvendigvis slutt på strabasene. Sult og kulde var bare noe av det nybyggerne måtte stri med den første tida i det nye landet.

Jeg har to bilder fra den store peisestua her på Storeggen. De er tatt i 1937 og viser «amerikabesøkende» sammen med mine besteforeldre. Jeg har ikke kjent til historien rundt utvandringen i min egen slekt, men har hørt det skal være noen som dro til Amerika både her fra Storeggen og fra Hektoen, min oldefars hjemgård. Tanken på at jeg kan ha slekt i USA har streifet meg, uten at jeg har gjort noe for å finne ut av det.

Så dukket det en dag opp en kommentar på bloggen min, fra slekt i USA! Terrance er tippoldebarn av Mali og Anders, de to som har satt spor etter seg i den gamle østerdalsstua her på gården. Han har sendt meg en hel perm med mengder av bilder og informasjon om slektens historie fra Jon og Maret utvandret i 1868. Fantastisk morsomt! Fortsettelse følger i et senere innlegg, foreløpig er «beviset» under her. Vil føye til at det også var stor utvandring fra Nord Østerdal til Bardu og Målselv i Nord Norge. Dette vil jeg også gi plass til i senere innlegg, så følg med!

Fra mormors album – amerikabesøk, 1937.

Mabels besteforeldre, John og Maret Eggen emigrerte fra Tynset i 1868. Her er de fotografert i 1915 i det de sier farvel til sin sønn, Ole, hans kone Mary og deres datter Mabel. Altså samme Mabel som var på besøk i vår peisestue i 1937! John var forøvrig bror til min tippoldemor Barbro, de var to av de sju barna Anders og Mali fikk.                                     Fra Lillian Frasiers bok «History of the J bar E Ranch & the Eggen’s»