Lussinatt

I dag har vi gjort noe skikkelig skummelt – i hvert fall hvis vi skal holde oss til de gamle forestillingene om Lussinatta. I våre dager synger barna vakkert om Santa Lucia, lyskledd med lys i hår og hender. Det handler om den katolske og den ortodokse kirkes martyr, den hellige Lucia. Hun har en temmelig makaber og grusom historie som jeg ikke skal gå inn på her. Primstaven er den eldste kalenderen i Norge og Lussimesse ble markert på primstaven 13. desember. Man trodde dette var solsnu, og den lengste natta i året. Dyrene kunne snakke med hverandre denne natta, og mange onde vetter var ute. Det var viktig å være ferdig med det meste av arbeidet til jul, særlig var slikt arbeid som innebar noe som gikk rundt, strengt forbudt. Dersom du for eksempel drev med baking, kom Lussi og slo i stykker pipa og ropte: » Inkje bryggja, inkje baka,inkje store elda hava.» Alle slags onde krefter var ute denne natten, da lys og mørke kjempet om makten.

Tilbake til det skumle vi har foretatt oss; vi har stekt lefser i dag – eller lemse, som det heter på våre kanter. Ikke alle lefsene ble like vellykket, utseendemessig, for å si det forsiktig, men smaken er det ingenting å si på. Kanskje var det Lussi som spilte oss et lite puss.

Det ser ut til at vi, tross alt, kom godt ut av dagen i dag. Pipa står fortsatt og ingen har hørt noe til Lussi. Ikke Lucia heller, for den saks skyld. I år fører selvfølgelig smittevernet til at det ikke er noen prosesjon av syngende barn. Vi får ty til minnene fra tidligere år og håpe på andre boller (eh, lussekatter heter det vel) neste år!

Fortsatt i følge den gamle tro, startet den egentlige juleperioden med lussinatt. Jula ble faktisk oppfattet som den farligste tida gjennom hele året, og lussinatta åpnet denne skumleste tida. Lussi, som opptrådte som et strengt arbeidstilsyn, var i følge flere sagn ættemor til alle underjordiske, og hulderfolket voktet nøye på at skikk og bruk ble overholdt, og de hjalp folk som kom ut av tidsregningen. Det kan vel noen og enhver trenge i disse dager, så ikke julekvelden kommer som den kom på kjerringa.

Fortsatt god advent!

Dette innlegget ble publisert i Året rundt, Bygdeliv og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

1 svar til Lussinatt

  1. Marianne sier:

    Skikkelig skummelt? Hva har de nå gjort der oppe? Sovet ute igjen, og det på selveste Lussinatten? Men neida, her er det altså bakt lefser! Tøft, og VELDIG godt. Fortsatt god førjul til det modige folket på Storeggen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s