I dag fikk jeg lyst til å dele dette lille diktet av André Bjerke. Jeg liker det så godt, i all sin enkelhet.

På jorden et sted

Tro ikke frosten som senker en fred

av sne i ditt hår

Alltid er det på jorden et sted

tidlig vår.

Tro ikke  mørket når solen går ned

i skumringens fang

Alltid er det på jorden et sted

soloppgang.

André Bjerke

Forøvrig venter jeg på at våren skal komme på ordentlig, her også! Den kan liksom ikke bestemme seg, og været veksler raskt mellom god, varm sol, sterke vindkast (fra nord!) og snøbyger. Ok, det er vel helt normalt for april, i hvert fall her oppe i Nord-Østerdal. Jeg har så smått begynt å forberede årets vekstsesong av blomster og urter. Dessverre er jeg en ganske elendig gartner med liten tålmodighet. Veldig lite passende når man har bosatt seg på et så skrint og kuldeutsatt sted som Tynset. Jeg håper at det denne gangen skal bli noe ordentlig ut av det jeg forsøker å så. I dag har jeg hatt jord mellom hendene og følelsen av våren kommer smygende. Herlig!