Kakelinna

Kakelinna, som jeg pleier si, har kommet, også til Nord Østerdal. Fra godt nede på 20-tallet i minusgrader, har gradestokken nå stoppet på null. Det blåser litt, og trærne står mørke etter at den fine lette snøen og rimet har føyket bort.

Det vakre hvite er borte fra trærne for en stund

Det vakre hvite er borte fra trærne for en stund

Kakelinna er betegnelsen på en mildværsperiode som inntreffer nær jul. Her på Tynset kalles det forresten «lemstøyen», og andre steder sier de lefsetøyra eller lefsetøvær. Lett er det da å se for seg at disse dagene ble brukt til lefsebaking, eller altså lemse, som det heter her. I tidligere tider ble det hevdet at kakelinna skyldtes all bakingen – at alle ovnene forårsaket mildværet. Lemser var – og er fortsatt populær julekost, og svært vanlig i Nord Østerdal.

lefse

Dessverre har jeg ennå ikke bakt lemse sjøl, så denne illustrasjonen er lånt fra nettet

I dag er det nøyaktig ei uke igjen å forberede jula på. Her hos meg har det ikke verken blitt bakt, vasket eller forberedt så mye annet, utover å fylle huset med lys i alle varianter. Det er altså denne uka at alt skal skje! Siden mine små, søte barn har blitt store, nesten voksne, og dermed har begynt å lage sine egne tradisjoner, har jeg kunnet ta det med ro i år, og heller konsentrert meg om jobben som pågår på gården. I dag har kjøkkenet i våningshuset stått for tur. Taket er tatt ned, og det gamle har dukket opp, riktignok med noe råteskader, men ikke verre enn at det skal kunne fikses på. 

Her brekkes panelet ned fra kjøkkentaket

Her brekkes panelet ned fra kjøkkentaket

Forresten er det veldig koselig, og noe som fremkaller julefølelse, å bli bedt bort i førjulsselskap, for å nyte vertskapets selvfiskede og selvpreparerte rakfisk! I går var vi altså i rakfisklag igjen (vårt tredje rakfiskmåltid i år) , og julefølelsen kom krypende allerede etter første gløggkoppen, før fisken skulle inntas. Ordet rakfisk kommer forøvrig fra norrønt rakr som betyr «bløtt». Det brukes ferskvannsfisk som ørret, laks, røye harr og sik, mest vanlig er kanskje ørret og røye. I følge Wikipedia er den svenske Surstrømming som er laget av sild, og islandske Hákarl av hai, tilsvarende produkt. Raking av fisken var en måte å oppbevare fisk på fra gammelt av, men er dels en måte å tilberede den på. Den blir saltet og lagt ned i en lukket butt om høsten eller på sensommeren, og da skal den være ferdig modnet, eller raket, litt før jul. Bare man får vent seg til smaken (og prøver ikke bry seg så mye om lukten), er rakfisk deilig førjulsmat. Spises med mandelpoteter, løk, rømme, og gjerne lemse. Og selvfølgelig godt øl og akevitt!

Rakfisk, her på lemse

Rakfisk, her på lemse


Dette innlegget ble publisert i Året rundt, Bygdeliv og merket med , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Kakelinna

  1. Ida sier:

    Gleder meg til bilder av taket under!! 🙂 Klem

  2. Tilbaketråkk: Midtvinter | Storeggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s