Før ca 1850 var det var vanlig å bygge ett hus for hver funksjon på gårdene i Nord Østerdal. Det var ikke uvanlig at en gård hadde 16 -18 hus, uten at gården var særlig stor av den grunn. Husene ble plassert på en spesiell måte i forhold til hverandre slik at de dannet såkalt inntun og uttun. Uttunet besto av ulike husrom for dyra, som sauefjøs, kufjøs og stall, og i tillegg hus til dyrefóret, Husene på inntunet var bl.a. sommerstue, vinterstue, vedskjul, loft og stabbur. Etter 1850 og utover endret mye seg på gårdene, og totunsordningen forsvant mer eller mindre fullstendig. Vi vet at det på Storeggen har vært mange hus helt opp mot 1960-tallet.
Loftsstua – ca 1946. Vi kan så vidt skimte hjørnet av Østerdalsstua til venstre i bildet. Stabburene sto bak loftsstua, og kan derfor ikke ses på bildet.
Vi kjenner til eldhus (bakstehus) og smie, som lå oppe i bakken i trygg avstand fra de andre husene (på grunn av brannfaren). Som du ser på bildet over, har det stått en loftsstue med svalgang foran stabburene. Videre nedenfor Østerdalsstua sto et såkalt «kaffekvernhus». Dette skal ha blitt brukt som en slags «husmorskole» der unge jenter bodde og lærte matstell, rundt århundreskiftet.
Kaffekvernhuset i bakgrunnen og en ungeskokk i høyvogna – ca 1934. Vi ser taket på loftsstua til høyre, mens Østerdalsstua er bak ungene midt i bildet, og synes ikke.
Våningshuset, slik det står dag, skal være satt sammen av tre mindre hus, ett av dem en Østerdalstue, som er den eldste delen, antakelig fra 1700-tallet, ut fra tømmeret å dømme. Dette er mye kraftigere enn tømmeret i resten av huset, som derfor må være av litt nyere dato, antakelig fra 1800-tallet.
Våningshuset slik det så ut på 1940-tallet. Den laveste delen er en Østerdalsstue som er satt inntil et annet hus. Det tredje huset utgjør husets andre etasje. Her ser vi igjen litt av loftsstua bak til venstre i bildet.
Hovedhuset ligger vis ávis Østerdalsstua, og husene dannet slik et firkantet tun (inntun). Nedenfor lå fjøs, stall og låve, – og i tidligere tider sikkert også andre mindre hus, og disse dannet uttunet. Østerdalsstua, som jeg bor i nå , har antakelig vært brukt som sommerstue.
Østerdalsstua i bakgrunnen, og her er loftsstua til høyre
Det var to stabbur på Storeggen, ett for klær og ett for mat. Stabburene ble bygget for oppbevaring av matvarer på gården. I følge lokalhistoriewiki.no ble det i Gulatingsloven fra 900-tallet nevnt tre hus som en leilending skal etterlate seg i god stand når han forlater gården: Stua, eldhuset og buret. Da man begynte å sette hus på stolper for å få det opp fra bakken ble stabburet til. Det ser ut til at ordet kommer fra «stav-bur»
Døra på stabburet var en av de få dørene på et tun som ble låst. Det var husfrua som passet nøkkelen, og den ble regnet som et statussymbol.
-
- Stigespill på begge kanter av buret
Mange stabbur har blitt bevart på gårder, så også vårt, men dessverre bare det ene av de to opprinnelige. Over ser du stabburet vårt, og under ser du tunet slik det er i dag, med Østedalsstua, stabburet og våningshuset, som fortsatt danner et firkantet tun.
I Alvdal står en nærmest fullstendig bevart gård med totunsanlegg; Husantunet. Det er et svært sjarmerende lite museum og vel verdt et besøk om du er i området. Her er en lenke der du kan lese mer om Husantunet.
Storeggen 